Slik lager vi snø
KVITFJELL, Hovedingredienser for å produsere snø er trykkluft og vann med høyt trykk i store mengder.
I Kvitfjell benyttes to typer snøkanoner. Felles for begge typer kanoner er at vann under høyt trykk presses gjennom et antall dyser som forstøver vannet. I noen av dysene blandes vannet med trykkluft for å starte fryseprosessen.
For at det skal bli snø trenger vi en effektiv temperatur som er under -2,5. Jo høyere luftfuktigheten er, desto mer kulde må til for å kunne produsere.
Lansekanon av typen V3. Denne type kanon er benyttet i de fleste løypene på Vestsiden og i Varden. På disse kanonene er det vann – og lufttrykket som kaster vanndråpene / snøkrystallene inn i bakken. Kanonen har mindre kapasitet og rekkevidde enn en viftekanon, slik at avstand mellom hver kanon er kort. En må circa ha tre lansekanoner for å produsere samme mengde snø som en stor viftekanon.
Optimale forhold
Optimale forhold for snøproduksjon er -10 grader, og klarvær som gjerne gir tørr luft.
Mengden snø avhenger altså av temperatur, så selv om snøkanonene går for fullt i fjellet vil antall kubikkmeter snø variere mye avhengig av hvor mange effektive kuldegrader vi har.
De største viftekanonene kan produsere opptil 100 m3 med snø pr time under helt optimale forhold. Ved marginale temperaturforhold vil samme kanon kunne produsere ned mot 5-10 m3 pr time.
I de fleste hovedtraseene i Kvitfjell er snøkanonene fastmontert langs siden på løypene. Disse kanonene har et sentralt styringssystem og kan produsere snø «automatisk» når temperaturforholdene tillater det. Dette gjør snøleggingen mer effektiv, og vi får en jevnere snøkvalitet selv om temperaturen varierer i løpet av døgnet. De senere årene har store deler av Vestsiden og øvre del av anlegget ned mot Gudbrandsgard blitt betydelig oppgradert med nytt automatanlegg. Snøanlegget i Varden er siste tilvekst, der hovedbakken er 100% dekket av automatiske lansekanoner.
Ca 85% av alle traseer i Kvitfjell er dekket med snøproduksjon.
Viftekanon som vi har flere av i Kvitfjell. I bakkant av kanonen sitter det en stor vifte som gjør at vanndråpene fra dysene framme på kanonen blir blåst 20-40 meter ut i bakken. Tiden vanndråpene, og etter hvert snøkrystallene, er i luften er avgjørende for hvor mye som kan produseres.
Vannkapasitet
Hovedkilden for vann til snøproduksjon er Svinåa, ei elv som ligger 300 meter nedenfor Skitorget på Vestsiden. I og med at denne elva kommer fra fjellet, blir vannet fort kaldt om høsten. Dette er ideelt for snøproduksjon. Det benyttes også vann fra Gudbrandsdalslågen til snøproduksjon, hovedsakelig til nedre del av Utforløypa, og deler av Nasjonalanleggsløypa.
Når snøanlegget går for fullt i Kvitfjell kan vi produsere opptil 20 kubikkmeter med snø i minuttet.
Noen lurer på hvorfor ikke alle kanonene går når det er kaldt.
Grunnen til dette er at forbruket med vann per kanon da blir så høyt at vi ikke har nok vann fra pumpestasjonene til å kjøre mer en cirka 50% av kanonene i fjellet. For å kunne åpne bakker og områder om høsten må vi prioritere tilgjengelig vann slik at vi sikrer åpning av anlegget fortløpende etter anleggets plan for snøproduksjon og preparering.
Kvitfjell er her blant de første anleggene som åpner om høsten. Vi prioriterer da mye av kapasiteten på snøproduksjon i området ved Familiebakken for å kunne åpne tidligst mulig. Alpinklubber er den største målgruppen på forsesong.
For å få et godt skitilbud til alle gjester i hele fjellet prioriteres åpning til topps på begge sider av fjellet med hovedløypene Vestsideløypa og Karirenna. I tillegg benyttes ledig kapasitet i Vesleseterløypa i Varden slik at vi også sikrer tidlig åpning her. Været, og kuldegradene, bestemmer selvsagt når vi åpner de forskjellige bakkene, men normalt vil åpning av nevnte hovedløyper i alle tre fjellsider skje i siste halvdel av november.
Produksjonen utvides deretter til resten av løypenettet. Normalt får vi også god hjelp av natursnøen når vi kommer til månedsskiftet november – desember.
Alle hovedløyper, barneområder og terrengpark er klare til jul ved normale værforhold.
Utforløypa ned til dalstasjonen åpner vi hvert år til jul.
Videre utvikling av snøproduksjon
Det er lagt ned betydelige ressurser i å optimalisere og automatisere dagens snøsystem i Kvitfjell, noe som sikrer gode snøforhold og tidlig åpning av anlegget. Det investeres årlig flere millioner i snøproduksjonsutstyr, og i teknisk infrastruktur. Til sesongen 23/24 har vi investert i nytt snøproduksjonsanlegg på toppen av Panoramaløypa.
På sikt er det ønskelig å bygge ut et vannbasseng i øvre del av anlegget. Ved tilstrekkelig kapasitet på dette bassenget kan snøproduksjonen tilnærmet dobles i perioder med kaldt vær om høsten.
Vannbassenget kan fylles med vann fra naturlige vannkilder gjennom høsten, og suppleres med vann fra snøproduksjonsanlegget når det er for mildt til å produsere snø. Dette gir en stor besparelse i energiforbruk da vi slipper å pumpe opp alt vannet i kuldeperioder der det produseres mye snø i anlegget.
